Jeg undrer på det. Mahatma Gandhi sa en gang i verden: Gud har ingen religion. Nei, tenk, det tror jeg på. Og jeg er neimen ikke sikker på at han har behov for dem heller. Men vi mennesker trenger visst det. Religion, altså. Med himmel og helvete og alt til faget henhørende. Ris bak speilet, syndsforlatelse og evig fortapelse. Med et hierarki som strekker seg fra den menigste nederst til den mest opphøyde øverste. Uansett trosklasse, art eller avart.
Jeg kjenner jeg begynner å bli amper, når ord som religion, religionsfrihet, trosfrihet og slike tro- eller religionsord slynges mot meg. I like og ulike sammenheng. Så er det noen som blander litt hummer og kanari, som ytringsfrihet og religionsutøvelse og klær. I dag var det dette som fikk meg til å putre en smule. Om jeg ikke vil la folk tro hva de vil? For all del, de kan være alt fra animister til inngrodde fanatikere av ulike sorter for min del. De kan starte en religion som tilber gradestokken for meg. Men ikke tving noen religion på meg. Ingen. La meg få ha min tro i fred.
Og dropp himmel og helvete etter døden. Himmel og helvete, paradis eller Gehenna finnes her, nå, på vår jord. Markedsført av religionsbyråkrater fra de fleste religioner du kan tenke deg + noen til. Utført av deres håndlangere og soldater. Med alt fra nonners milde hender til bomber og granater mot Medmennesker. Bevares, ikke alle religioner er misjonerende eller søker proselytter og utvidelse. Eller anser mennesker uten deres tro for sekunda vare eller ikkemennesker. Men det er mange nok.
Den misjonerende arten av religioner har som sagt institusjoner, for omtrent alt. De finnes «klasser» og trinn i alle disse organiserte og institusjonelle religionene. Som skal passe på alle faser og alle andres opptredener i livet. Og jeg mistenker at det er ikke av omsorg for den enkelte troende og dennes tro, disse finnes. Men makt, stor makt, er, i mange tilfeller, drivkraften, virker det som. Makt til å dømme sine medmennesker, makt til å straffe eller «opphøye» andre. Makt til å belønne, både før og etter døden. Og så kan man lage det store vi; Vi muslimer, vi katolikker, vi ortodokse, vi jødiske, vi protestanter. Dermed lager man et vi-mot-dem-verdensbilde. Fordi hver enkelt liten eller stor misjonerende religion er den eneste som forvalter den evige sannhet. I egne øyne.
Deres sannhet er så sann og så i tråd med deres regjerende guds at her må det skarp lut til. Det rasles med, ikke sabler, men terror både av den håndfaste sorten med utallige døde. Og terror av den moralske og den psykiske sorten som ikke dreper her og nå, men som gjør mennesker villige til å drepe, i angjeldende guds navn. For enten er man frelst eller ufrelst, enten er man med eller mot. Og er man mot, da er man ikke-menneske
Og penger. For det koster med tilbedelseshus og byråkrati. Og da må man ha penger. Nei, takk. La min tro være min tro, din tro være din tro og trenger man å samles for å tro i kor, kan man samles i friluft eller hos noen.
Jadda, da hadde verden gått glipp av mange store og vakre byggverk Jeg vet det. Men er alle disse byggene verdt alle stridigheter, overgrep, drap og kriger? Som skjer i religionenes navn? Hvor blir det av fred på jorden? For det er jo det de prediker?
Heddal Stavkirke
.jpg)
